Menneskerettighetsbyen

Bergen er Norges første menneskerettighetsby. Fremtredende aktører ønsker at næringslivet skal ligge foran myndighetens krav. Det krever en større innsats for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og kontrollere produkter og verdikjeder.

– Regelverket gir oss mer forutsigbarhet, og ansvarlige bedrifter må ønske dette velkommen. Det er ikke lenger godt nok å tro at alt går fint. Det er de proaktive virksomhetene som vil vinne slagene fremover, mener Stig Clementsen, bærekraftssjef i DOF Group.

Stortinget vedtok i juni en ny Åpenhetslov. Loven skal hindre norsk næringsliv i å ha forbindelser til slaveri. Kravet er nå at selskaper skal følge internasjonale standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Norge tar ledertrøyen

– Med den nye loven tar Norge på seg ledertrøyen internasjonalt i arbeidet med næringslivets menneskerettighetsansvar. Nå blir 8 800 selskaper juridisk ansvarlig for å respektere menneskerettigheter. Dette vil være et viktig bidrag til å nå bærekraftsmålene, sier Jostein Hole Kobbeltvedt, daglig leder i Raftostiftelsen.

Bergen tilhører Norges største eksportregion. Små og store bedrifter setter et betydelig fotavtrykk internasjonalt. Dette er byens styrke, mener Raftostiftelsen og Bergen Næringsråd. Sammen med bedrifter og Bergen kommune har de etablert delingsplattformen Future-Proof. Her deles informasjon og erfaringer knyttet til det å gjøre såkalte aktsomhetsvurderinger.

– Skal næringslivet være godkjent for fremtiden, må vi kjenne våre verdikjeder og være i stand til å avdekke og hindre at våre virksomheter bidrar til menneskerettighetsbrudd, sier Johannes Magnus, internasjonalt ansvarlig i Bergen Næringsråd.

Initiativet til FUTURE-PROOF oppstod i Bergen Næringsråds Ressursgruppe Internasjonal, med sterk medvirkning fra Equinor, DNB, Grieg Maritime, DOF, Bergen kommune og Raftostiftelsen.

Les mer på fproof.no