Havbyen Bergen | Med kurs for framtiden | 05. – Seaspiracy tar opp reelle problemer
1254
page-template-default,page,page-id-1254,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Loddestim. Lodde er blant bestandene Norge deler med Russland. Foto: Maria Tenningen/Havforskningsinstituttet.

– Seaspiracy tar opp reelle problemer

Den omdiskuterte Netflix-dokumentaren Seaspiracy tegner et dystert bilde av fremtiden til livet i havet, og hevder at verdenshavene er i ferd med å tømmes for fisk. – Filmen er ensidig, men de utfordringene den tar opp, er reelle problemer, sier forskningsdirektør for marine økosystemer og ressurser ved Havforskningsinstituttet, Geir Huse.

Millioner av tv-seere verden over har fått med seg dokumentaren, som har vakt sterke reaksjoner. Ifølge filmskaperne er overfiske, ukontrollert bifangst og plastforurensning i ferd med å tømme havene for fisk. Geir Huse mener den setter søkelyset på viktige problemstillinger, men at den underslår at det er mange bærekraftige fiskerier, og at bestandsutviklingen for mange arter er god.

 

– Forenklet sett kan vi dele verdens fiskerier i to: de som er forvaltet og de som ikke er det. I fiskerier med forvaltning på plass, viser forskning at situasjonen gjennomgående er god med vekst i bestandene og nedgang i fiskepresset. De forvaltede bestandene står for ca. halvparten av verdens fiskeri. For bestander som ikke er forvaltet, er fiskepresset mye høyere og bestandene er i nedgang. Det står bra til med de fleste av de kommersielt viktige bestandene våre i Norge, noe som innebærer at de har full reproduktiv kapasitet, sier Huse.

– Likevel er det enkelte kommersielt mindre viktige arter, som uer og kysttorsk, som er i noe dårligere forfatning. Men helhetsbildet er positivt, sier han.

 

– Likevel kan man ikke se bort fra at det foregår et visst overfiske, særlig på vandrende arter som makrell og kolmule. Her har det vist seg å være vanskelig å komme frem til omforente kvoter, siden fisken forflytter seg over store avstander. Når fisken vandrer, endres landenes kvotekrav, og da blir uttaket ofte større enn anbefalingene, forteller Huse.

– Det er absolutt en fare for at den gode situasjonen vi nå har vil endre seg om dette fortsetter.

 

Bifangst kalles den fangsten som i utgangspunktet ikke er planlagt. Fiskeyngel er utsatt, særlig ved trålfiske med finmasket trål. Reguleringene er strenge, og fangsten i hele områder kan stanses om det viser seg at det tas for mye yngel, for eksempel ved rekefiske.

Men hva med sjøpattedyr? Er utilsiktet fangst av dyr et problem i norske fiskerier?

 

– Niser som går i garn er en utfordring, det samme gjelder sel. Nå utstyres garn med lyd-«pinger» som skal skremme vekk dyrene, og forskning har vist at det fungerer bra, sier Huse.

Ødeleggelse av havbunn og korallrev ved bunntråling har også vært i søkelyset. Her er det strenge begrensninger, forteller forskningsdirektøren.

– I Norge er det ikke lov til å fiske i områder med korallrev, det er forskriftsfestet. Men det finnes andre deler av faunaen som er sårbar, for eksempel sjøfjær. Det gjelder for så vidt alt som stikker opp fra havbunnen, sier han.

 

– Når det gjelder vern, har Norge tilsluttet seg FNs mål om vern av ti prosent av havterritoriet. Så langt er vi kommet omtrent halvveis, og 38 områder er planlagt vernet, sier han.

 

Men er vernet tilstrekkelig?

 

– Det er forskjellige typer av vern, og hovedsakelig blir disse områdene vernet mot ny aktivitet. Verneområder er i liten grad en effektiv måte å forvalte våre fiskebestander på, siden de vandrer mye, men stedegne arter som for eksempel hummer, vil ha god nytte av slikt vern, sier han.

Alt i alt mener Geir Huse at vi fortsatt både kan og bør spise fisk med god samvittighet. Samtidig oppfordrer han alle til å være oppmerksomme forbrukere.

– Det er viktig å være en kritisk forbruker og alltid sjekke hvor fisken du spiser, kommer fra. I Norge har vi et godt forvaltningsapparat som setter inn tiltak der det oppstår utfordringer. Når det gjelder Seaspiricy, peker den absolutt på flere problemstillinger det er all grunn til å ta på alvor – og det gjør norsk fiskeriforvaltning.

 

Likevel kan man ikke se bort fra at det foregår et visst overfiske, særlig på vandrende arter som makrell og kolmule.